







Vennligst velg variantene hvis det finnes
Ingen skaft.
Ingen oppbygging.
Bare hodet.
Hele hodet.
Lykke til.
HeadTrip tar deg ikke gradvis inn.
Den starter ikke i det små og bygger seg opp.
Den viser seg fram i all sin prakt —
den massive, avrundede og umiskjennelig penishodeformede kuppelen
som sitter rett der
og stiller et svært direkte spørsmål
om valgene du har tatt i livet.
Og så tar den deg med på en tur.
Den koronale kanten sitter akkurat der den skal.
Halsen smalner akkurat nok under den
for å minne deg på hva du nettopp passerte.
Og den sveipede vingebasen holder hele greia
akkurat der den ble plassert
mens du revurderer alt
i en galakse av lilla, fiolett, kobber og blått.
Slik ser en tur ut.
Det er hit den går.
Du ser på den og tenker:
"Den er formet akkurat slik jeg tror den er formet."
Du har rett.
Det stemmer.
Så kjenner du kronen på sitt bredeste.
Så kommer kanten.
Deretter kommer halsen, som smalner under den
og låser alt på plass
mens kroppen din kalibrerer seg på nytt
til virkeligheten av å være grundig,
fullstendig,
herlig på en HeadTrip.
Hver bevegelse får den til å skifte.
Hvert åndedrag minner deg på det.
Hvert blikk på den galakseglitrende overflaten —
lilla som glir over i fiolett, som glir over i kobber, som glir over i blått —
bekrefter at du er på turen nå.
Og det er absolutt verdt det.
Ingen skaft nødvendig.
Hodet var alltid nok.
Turen var alltid målet.